Først, la oss forstå forskjellige typer vann som sirkulerer i et kjelesystem. Råvann refererer til vann fra brønner, overflatevann eller kommunal forsyning, som bærer ulike urenheter og ikke kan komme direkte inn i kjelen. Etterfyllingsvann er behandlet råvann som brukes til å kompensere vanntap fra nedblåsning, lekkasje og dampforbruk. Myknet vann er mye brukt for lavtrykkskjeler, mens demineralisert vann er nødvendig for middels og høytrykkskjeler. Matevann, en blanding av etterfyllingsvann og gjenvunnet rent kondensat, pumpes rett inn i kjelen. Kjelevann sirkulerer og koker inne i trommelen; saltkonsentrasjonen fortsetter å stige under drift, så regelmessig utblåsing er nødvendig. Kondensat kommer tilbake fra kondensert damp, med god vannkvalitet for gjenbruk, men det må kastes når det er forurenset.
Vi overvåker hovedsakelig flere nøkkelindikatorer for å garantere vannkvaliteten. Hardhet er den største bekymringen, siden overflødig kalsium- og magnesiumioner danner avleiring. For de fleste lavtrykksdampkjeler bør tilførselsvannets hardhet kontrolleres under 0,03 mmol/L. PH-verdien opprettholder en beskyttende alkalisk film på metalloverflater. Oppløst oksygen forårsaker gropkorrosjon; kjeler med fordampningskapasitet Større enn eller lik 10 t/t kreves for deoksygenering, og holder oppløst oksygen under 0,1 mg/L. Vi sporer også turbiditet, jerninnhold, alkalitet og konduktivitet som hjelpeparametere.
Vi har to generelle behandlingsveier: ekstern behandling utenfor kjelen og intern doseringsbehandling i kjelen. Behandling utenfor kjele er hovedvalget for de fleste industrielle kjeler. Det starter med forbehandling inkludert koagulasjonssedimentering, multimediefiltrering og aktivert karbonfiltrering for å fjerne suspenderte faste stoffer og kolloider. Natriumionevekslere er det vanligste utstyret for lavtrykkskjeler. De erstatter kalsium- og magnesiumioner med natriumioner for å redusere vannhardheten, selv om de ikke kan redusere det totale saltinnholdet. For mellom- og høytrykkskjeler som krever demineralisert vann,omvendt osmose (RO) kombinert med EDIellerblandet sengionebytting er tatt i bruk for å fjerne de fleste oppløste salter. Avluftere, for det meste termiske avluftere, er tilpasset for å eliminere oppløst oksygen.
Intern doseringsbehandling er kun begrenset til små kjeler: dampkjeler Mindre enn eller lik 4 t/t med arbeidstrykk Mindre enn eller lik 1,25 MPa eller varmtvannskjeler Mindre enn eller lik 4,2 MW. Operatører tilfører avleiringshemmere som trinatriumfosfat og soda i kjeletrommelen sammen med regelmessig utblåsing. Denne løsningen er rimelig, men ikke egnet for kjeler med stor kapasitet.
Ved valg av utstyr bør vi matche løsningen med kjeleparametere og lokal råvannskvalitet. Små kjeler kan ta i bruk interne doseringsordninger. De fleste vanlige lavtrykks industrikjeler foretrekker natriummyknere for stabil ytelse og lave vedlikeholdskostnader. Middels- og høytrykkskjeler trenger et komplett sett med forbehandling + RO + EDI pluss avluftingsenheter. Forveksle aldri mykning med demineralisering. Å hoppe over forbehandling før RO vil forkorte membranens levetid kraftig.
Kort fortalt er målet med kjelevannsbehandling å kontrollere hardhet, PH-verdi og oppløst oksygen. Et godt tilpasset vannbehandlingssystem forhindrer avleiring og korrosjon, reduserer drivstofforbruket og hjelper kjeler til å kjøre sikkert og effektivt for lengre levetid.
